Tromøy - historie og idyll
Tromøya er den største øya på Sørlandet, og det oppdager du raskt når du begynner å sykle. Her kan du boltre deg på mange veier.
Tromøysund som skiller øya fra fastlandet, er 12 km langt.
Sykler du fra Skilsø utenfor Arendal, til Øyna og Gitmertangen på østre enden av øya, må du tilbakelegge drøye 14 km.
På Skilsø klapper rutebåtene til kai med passasjerer som skal til og fra Arendal.
I 1768 gjorde kapteinen på SS "Fredensborg" ett forsøk på å komme til land. Det gikk helt galt. Vraket ble funnet utenfor Gitmertangen i 1974 av dykkerne Odd Keilon Osmundsen fra Flosta og brødrene Leif og Tore Svalesen fra Tromøy.
SS betyr seilskip, men i dette tilfellet betyr det slaveskip også. Skipet hadde ikke med slaver til Arendal. I lasten lå blant annet elfenbein som du i dag kan se på Aust-Agder-Museet.
Bruk hele dagen
Når du skal se deg om på Tromøya, spise nistematen og ta et bad på Hove, må du sette av hele dagen. Sykkelturen blir fort fire - fem mil når du tar med avstikkere inn på de mange småveiene som er uimotståelige å utforske.
Jeg parkerte bilen ved gamle Tromøy kirke på yttersida av øya. Der er det god plass, hvis du ikke kommer akkurat i kirketida. Det ligger også ei kirke på Færvik. Den er i nygotisk stil og ble reist i 1884.
Alf Prøysen og Teskjekjerringa
I 1955 kjøpte dikteren Alf Prøysen ei lita hytte på Brekka. Det finnes mange steder på Tromøya man ikke kan se sjøen. Prøysen valgte ett av dem. Det er hevdet at han takket nei til et tilbud om skipperhus med brygge. Han valgte ei Moelvenbrakke i stedet.
Prøysen hentet mye inspirasjon fra somrene på Tromøya. Teskjekjerringa var "barnefødt i Tromø sogn".
Kongssete
Sandum fra 1320 er en av de eldste gårdene på øya, men Ynglingesagaen forteller at allerede på 800-tallet hadde Agder-kongen Harald Granraude sitt kongssete på øya. Som ettåring skal Halfdan Svarte har vært en tur her ute. På innsida av øya finner du Kongshavn.
Klikk på kartskissen for å se større versjon.
På Hove traff jeg denne hyggelige familien. Storesøster hadde nettopp lært å sykle, mens lillesøster nøt turen i en flott tilhenger. En så sprek familie trenger ikke el-hjelp, men lader "batteriene" med grillpølser fra Jens Eide i Lillesand. Jeg ble invitert til måltidet og syklet god og mett videre.
Kortreist og fint skilt på resepsjonsveggen til Hove Camping. Ei ekte tromøygeit og en viking, med Lille og Store Torungen i bakgrunnen.
Hoveodden er et fint sted å raste. Her badestrand og grasbakke som ungene kan leike på. I Hove-området er det funnet 60 gravhauger. Steinalderfolk var de første som ble tromøyværinger.
Det er fremdeles jevnlig trafikk på Skilsø.
I bakgrunnen skimtes Tromøybrua. Den ble åpnet i 1961, og da kunne folk som skulle til og fra fastlandet slippe å vente på bilferga til Skilsø. Brua er 400 meter lang, og det største spennet er 240 meter. Den var i sin tid ei av Norges største bruer. Jeg husker at vi måtte stanse og betale bompenger når vi skulle besøke familie på Tromøya.
Skilsø bedehus er ett av flere kristelige forsamlingslokaler på øya.
Et annet av bedehusene ligger litt tilbaketrukket på Revesand.
En markeringsstein på Hove. Kanskje det var denne som var med i kortfilmen "Gamle venner" og ble pisset på av en tysk offiser.
Tyskerne anla Hove leir under Den 2. verdenskrig. Her var det bl.a. luftvernskole, tre radarer og kom-munikasjonsbunker. I kortfilmen "Gamle venner" kommer to tidligere tyske soldater for å finne et gammelt, underjordisk vinlager. Vinen selger de slik at den ene av de to skal få penger tl nytt trebein.
Det norske forsvaret brukte Hove leir til 1962. På 1970-tallet ble den brukt av AKP (m-l).
Det er lov med litt munterhet også på kirkegården.
Yttersida av Tromøya er en del av Raet landskapsvernområde.
I tidligere tider brukte man rullestein til gjerder, som dette ved Tromøy kirke.
Tromøy kirke ligger mellom Hove og Brekka, på yttersiden av Tromøya. Den er opprinnelig en langkirke i stein fra 1150. I 1748 ble den ombygget til korskirke. Som flere andre kirker på Sørlandet, var Tromøy kirke i tidligere tider et viktig sjømerke fordi den kunne sees av sjøfarende som var langt til havs. Fram til 1940 hadde Statens fyr- og merkevesen ansvaret for å male kirkens vegger mot sør.
Jeg setter bilen på kirkens grunn mens jeg er på sykkeltur.
Ett av flere spisesteder på Tromøya.
En gammel takstein og kunstneriske evner - og vips sier du "Velkommen".
Denne brygga på Skarestrand er privat, men like ved ligger ei offentlig brygge som kan brukes til iland- og ombord-stigning. Helt til høyre midt på bildet skimtes så vidt Tromlingene naturreservat.
Fra Færvik til Sandum er det bred og fin sykkel- og gangvei. Sandum gård er fra 1320.
Fra Revesandveien kan du ta en avstikker til Sildevig.
Dette er kanskje en del av det gamle veinettet på Tromøy. Den nye veien mellom Færvik og Hove ligger foran det hvite huset i bakgrunnen.
Grei skilting for å finne veien til Brekka og Tromøy kirke. Alf Prøysen hadde sommerhytte på Brekka.
John Deere Road fører ingen steder, så vidt jeg konstaterte. Sikkert veggen til en traktorentusiast.
Fra Sildevig ser du over til Hoveodden.
Dette oversiktskartet med veier og severdig-heter finner du i Hoveleiren.
Dersom eieren av dette uthuset skal inn og hente noe, må han ha med seg en nybrynet ljå.
I forgrunnen ligger Kjørvika på østenden av Tromøy. Klikk opp stort bilde, så ser du Møkkalasset borte.
Denne hytta er trolig et selvbyggerprosjekt fra før de strenge byggeforskriftenes tid, den gangen lommeboka og tilgangen på lagelige materialer bestemte utseendet.
Havet med horisonten i bakgrunnen og ferskvann med siv og myrull i forgrunnen. Bildet er tatt på østenden av øya, i nærheten av Skorsteinsbukta.
Skal man angi båttype i dette tilfellet, må det bli ubåt...
Ved Skoddevig på innsiden av Tromøya. I bakgrunnen ligger det moderne kaianlegget på Eydehavn.
Skarestranda er en idyll du nøler litt med å kjøre bil til. Men med sykkel går det greit. Her kan du gjerne finne en plass og spise nistematen.
I Hasteinsund ligger ei offentlig brygge som neppe er i bruk lenger. I bakgrunnen, til venstre på bildet, skimtes Flosterøya.
Kanskje det er vinterstormene og noen år med litt dårlig vedlikehold som har blitt dette skiltets endeligt.