Sykle en ettermiddagstur til Takserås og Bjorvatn

Hvis du vil sykle en trivelig ettermiddags- eller kveldstur på Vegårshei, kan jeg anbefale en rundtur om Takserås og Bjorvatn.

Du kan parkere på Vegårshei stasjon, sykle fylkesvei 204 mot Gjerstad, ta til høyre ved Takserås, følge riksveien tilbake til Myra og derfra til stasjonen.

Turen er på drøye 20 km, litt avhengig av hvor mange avstikkere du tar. Husk at det finnes mye spennende langs småveiene. Avstikkere anbefales sterkt!

Selands butikk

Jeg setter ofte bilen ved stasjonen når jeg sykler på Vegårshei. Her er det greit å parkere, og venterommet med toalett er alltid åpent. Jeg tar toget av og til, så jeg bruker NSB-doen med god samvittighet.

Ta til venstre når du kommer ned på riksveien, og følg den til krysset hvor fylkesvei 204 tar av til Gjerstad. Ved dette krysset drev Harald Seland forretning i mange år. Familien har fremdeles en skinnende blank Opel Olympia. Den ble kjøpt ny i 1952, som varebil til butikken.

Bad og bever

Tjernet Pongen ligger like ved krysset. Her er fint å raste og du kan styrke deg på en kaffetår og en matbit før turen. Eller du kan kjøre tilbake hit og spise nista og bade etter at du har syklet.

Rett over brua begynner etappen som går på grusvei. Veien er ganske hullete når du bruker bil, men med sykkel kan du kjøre sikk-sakk. Et lite stykke etter du har passert veien inn til Vikingsmyr, får du Haukedalstjenna på høyre side.

Hvis du kikker etter, får du øye på ei beverhytte på andre sida av vannet. Beveren er den største gnageren på den nordlige halvkule. Den kalles også bjor. At det har vært og er mye bever, viser alle stedsnavna med bjor, f.eks. Bjorvatn.

Elg og tog

Ved Dalane sykler du over Sørlandsbanen. Mesta har ryddet trær og kratt både her og andre steder, så det er fint å kikke på toget. Hvis du er på plass omtrent kl. 1450 kan du se toget til Stavanger, og tjue minutter seinere Oslo-toget.

Da jeg på en av sykkelturene mine var kommet et stykke forbi Dalane, sprang det plutselig ei stor elgku over veien like foran meg. Da jeg ventet på toget ved Bjorvatn stasjon, løp et rådyr over skinnene. Heldigvis i god tid før toget kom susende. El-sykkelen lager nesten ikke lyd, og på mange av vegårsheiturene mine har jeg sett dyr. Du kommer tett på naturen når du sykler.

Avstikker til Bygdetunet

Når du har syklet forbi Takserås, kommer du inn på riksveien og har asfaltvei resten av turen. Et par kilometer etter Takserås, kommer du først til brua over elva fra Saghølen (ta en titt under brua) og deretter til nedlagte Bjorvatn stasjon, som nå er i privat eie.

Etter nye 4 km kommer du til vegkrysset mellom Olimstadkilen og Ljøstadvann. Hvis du tar til venstre kommer du etter 4 km til Vegårshei Bygdetun. Absolutt verdt et besøk når det er åpent.

Når du svinger til høyre kommer du til Myra. Hvis du er sulten, finnes det to spisesteder, og du kan velge mellom norsk og kinesisk mat.

Eller du kan stikke bortom Magne Ingolf Madsen på Esso. Hos ham får du gode pølser. Og nyttårsraketter, når tida er inne.

Klikk på kartskissen for å se større versjon.

Fordi tjernet Pongen ligger ved krysset hvor Harald Seland drev butikk, kan det kanskje være nærliggende å tenke på pengepungen. Men det er vel heller formen på denne «utposningen» i vassdraget som har gitt stedet navn. Det er laget ei badetrapp som er kjempefin for barn..

Greit å ha et skur av hunved for handa dersom det skulle komme en regnskur. På veggen henger bålpanne.

Gammel grind i gjerdet som går langs jernbanelinja gjennom hele Vegårshei.

Denne gamle lykta fant jeg i graset et stykke fra jernbanelinja et sted på Vegårshei. Dersom den er av verdi, kan den vel passe på Vegårshei Bygdetun. Dersom rette vedkommende kontakter meg, skal jeg forklare hvor den ligger.

Dette bildet, som er tatt like ved Dalane, kan illustrere hvorfor jernbanen revolusjonerte samferdselen i Norge siste halvpart av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Folk som var vant til svingete veier (veien på bildet er reine autostradaen i forhold til kjerreveiene i tidligere tider) kunne når de tok toget komme milevis avgårde i løpet av et par timer.

Da Arendal – Treungenbanen ble åpnet rundt 1910 (lenge før Sørlandsbanen ble bygget), kunne toget holde en svimlende toppfart av omtrent 60 km i timen. Inntil da var det nesten ingen mennesker som hadde kommet raskere fram enn en hest kan trave eller galoppere.

Ikke til å undres over at de uniformerte karene som var ansatt ved jernbanen hadde høy status!

Dette motivet fant jeg da jeg syklet inn en bomvei til ei vik i Kallbergsvannet.

Flere steder på Vegårshei, blant annet på Langøya og her ved Kallbergsvann, er det satt opp fine og solide plattformer slik at folk i rullestol også kan prøve fiskelykka. Postkassa er satt opp av Vegårshei Jeger og Fiskerforening. Her kan du legge en lapp med dato, navn og telefonnummer og være med i trekningen av fine premier – formodentlig fiskeutstyr. Kassa henger ute til 1. september..

Spennet mellom landkarene er så stort at det måtte brukes lange og solide tømmerstokker for at folk og dyr skulle komme over. Det er myr rundt brukarene, men de som bygde dem må åpenbart ha funnet fast grunn.

Jeg hadde syklet et stykke forbi, før det gikk opp for meg at det her ved Lillemyr var noe menneskeskapt nedenfor veien. Jeg snudde og oppdaget to gamle brukar av naturstein. Det var tydeligvis her folk tok seg fram i gammeltid. Slike flotte kulturminner finnes det mange av, men du legger ikke merke til dem når du farer forbi i bil. Bruk sykkel!

Ta til høyre og sykle ned mot Takserås. Her er velholdte gårder hvor folk tar vare på kulturlandsskapet. Dersom du vil ta en sving nedenom Egddalen i Gjerstad, får du en avstikker på nesten to mil. Ikke alle vegskilt er like lette å lese, men jeg vil tro at 99 prosent av alle som ferdes her, vet hvor veien til høyre fører. Hvis ikke, får man spørre.

.

Dette skiltet står ved Saga. Flott at det blir holdt ship shape, selv om det i mange år kun har vært lokaltrafikk her.

Saga ved Saghølen, like ved Bjorvatn stasjon.

Brua ved Saghølen har to spenn; et stort til elva og et lite over renna til vannet som skulle drive saga.

Her ble sikkert vannet i Saghølen demmet opp når skaueierne skulle skjære tømmer. Vann-standen må ha steget mye over et temmelig stort område.

Vestgående sørlandsekspress passerer skjæringa like øst for nedlagte Bjorvatn stasjon. Mens jeg ventet på at toget skulle komme, løp det et rådyr over skinnene. Jeg satt innerst på den gamle lasterampa, og ikke så nær skinnene som bildet gir inntrykk av.

Både persontog og godstog stanset på Bjorvatn, og det ble fraktet mye tømmer herfra. Sørlandsbanen ble ferdig fram til Nelaug i 1935, og noen år var Arendal Sørlandsbanens endepunkt. Til Nelaug var det ikke bilvei, dit kom man i begynnelsen kun med toget.

Brua over vannrenna består av store steinheller. I taket kan du se hvordan hellene er nøyaktig tilpasset hverandre.

Jeg lurer på hvor mange millioner slike skilt det er blitt laget i åras løp.

Ekspresstoget til Oslo S kjører over myra vest for Bjorvatn stasjon. Togturer i Norge er en naturopplevelse.