Kveldsmat på Hovdefjell
Fantastisk utsikt over Aust-Agder
Hvis du lurer på om veien opp til toppen av Hovdefjell er bratt, er svaret et kraftfullt ja.
Hvis du spør om det går an å sykle opp på el-sykkel og sitte på setet hele veien, er svaret også et klart ja. Om enn ikke fullt så kraftfullt når du endelig står på toppen.
Jeg fant på at jeg ville spise kveldsmat ved foten av Hovdefjell-masta, og la trøstig i vei. Jeg syklet hele veien opp. Underveis måtte jeg ta tre hvilepauser. Da jeg parkerte på toppen, var jeg temmelig utkjørt.
361 meter opp
Jeg kjørte bil fra Tvedestrand, svingte inn veien mot Ufsvatn like før Simonstad i Åmli, og parkerte i veikanten. Derfra fra syklet jeg.
Den gamle Simonstad stasjon (der vanntårnet fra 1910 fremdeles står) på Treungenbanen lå 143,4 meter over havet.
Jeg begynte sykkelturen min på 164 m.o.h. Toppen av Hovdefjell befinner seg 525 meter over havet. Turen opp er ca. 5 km og i løpet av de kilometerne skal du altså 361 meter til værs. Den kraftigste stigningen får du på bomvegen de siste 3,1 kilometerne.
Hovdefjell ligger i Vegårshei kommune, like ved grensa til Åmli.
Godt fornøyd
Da jeg stod på toppen var jeg svært godt fornøyd med el-sykkelen min. Den har krankmotor med momentsensor. Når jeg tråkker til, blir jeg belønnet med skikkelig elektrisk drahjelp.
Men displayet på styret viste at det gikk med mye strøm for å hjelpe mine snaut hundre kilogram opp til topps.
Hovdefjell-masta står på ei liste over høye byggverk i Norge. Masta er oppgitt å være 230 meter høy og toppen befinner seg 775 meter over havet.
Ikke sykle ned!
Hva du enn gjør, så ikke forsøk å sykle de bratteste bakkene når du skal ned igjen til Simonstad. Det betyr at du må gå på beina mesteparten av veien. Det er mye løs grus og det skal lite til før du farer på trynet over styret.
Målet for kveldsturen min sett fra Simonstad og traseen til den gamle Treungenbanen.
Klikk på kartskissen for å se større versjon.
På toppen etter en strevsom tur. For å komme opp ble det mye trim, selv på el-sykkel.
Jeg har aldri tidligere kunne nyte så fin utsikt til kveldsmaten. Wienerbrød kan ikke kalles helsekost, men det må være lov med litt fy-mat etter trimmen.
Dette bildet er tatt ut mot Skagerrak. Det er ikke mulig å se den på bildet, men jeg helt ute mot horisonten kunne jeg skimte en lastebåt gjennom teleobjektivet.
Her ser du Simonstad i fugleperspektiv. Bergene Holms sagbruk skimtes midt på bildet. Riksveien og jernbanelinja slynger seg om en "S".
På hjemvei ved inngangen til en av hårnålssvingene. Du må ikke finne på å sykle ned de bratteste bakkene, det kan ende med skrubbsår og det som verre er.
Disse skjermene skal hindre at det raser ned på veien. I bakgrunnen ser du fjellene langt inne i Telemark.
Utsikten over Simonstad og innover i landet. Hovdefjell må være et av de beste utsiktpunktene i Aust-Agder.
Da vi fikk fjernsyn på 1960-tallet, gjaldt å få plassert antenna slik at vi så Hovdefjell-masta klarest mulig på prøvebildet. Nå har jeg endelig sett den på nært hold.
(Fjernsynsbildene vi fikk inn på TV'en i Kilsund, var ofte av en slik karakter at man kunne tro det snødde på Hovdefjell både sommer og vinter.)
Masta på toppen av Hovdefjell er solid bardunert.
Det er for øvrig ingen restriksjoner for fotografering av de utvendige installasjonene. Det var i 1930-åra at "årvåkenhetspolitiet" (som Carl Joachim Hambro sa) var på jakt etter tysktalende "turister" som krabbet omkring i buskene med Leica-kamera i reim rundt halsen.)
Nede i god behold, og klar for hjemturen ut til kysten.