Sykkel i Holland

Typisk for Amsterdam og de andre byene vi besøkte: Tråsykler, elsykler, kanaler og husbåter. Legg merke til skiltet som viser at det er forbudt å gå på sykkelveien.

Tannhjula av tre har anselige dimensjoner. Som man kan forestille seg, var det betydelig brannfare pga. friksjonsvarmen som oppstod i disse gamle møllene.

På dette stedet var det litt plundrete å komme i land, men takket være dyktig mannskap, gikk det greit.

Hollandske barn leser også om Pippi Langstrømpe.

Enkel overnatting?

Sykkelferie i Holland: Anbefales!

Fire venner spurte om jeg ville være med på én ukes sykkeltur i Holland.

Heldigvis svarte jeg ja!

 

Allerede første dagen lærte jeg noe sjefsviktig: Når du skal studere kartet, må du ikke stanse midt på sykkelveien!

 

I dette landet er det et uhorvelig antall sykler og veldig mange elsykler. De kommer tett, og ofte temmelig fort.

 

Når du hører et par pling fra ei sykkelklokke, har du kommet litt for langt til venstre. Det er lov å sykle side om side, men som oftest ikke særlig lurt.

 

Eneste med hjelm

Nå skal det sies at nederlenderne på lang lei oppdaget at det var en vimsete, utenlandsk sykkelturist de hadde foran seg på sykkelstien: I motsetning til nesten samtlige innfødte, bortsett fra enkelte racersyklister, brukte jeg nemlig hjelm og gul vest.

 

For en nordmann er det fascinerende å oppleve hvilken plass sykkelen har både i trafikken og kulturen.

 

Påbudt å bruke sykkelsti

I utstyret til den hollandske syklist, inngår altså ikke hjelm. Den er neppe så nødvendig som hjemme i Norge, heller.

Sykkeltrafikken og biltrafikken er atskilt.

 

Der det finnes sykkelvei, er det forbudt å sykle på bilveien. Forsøker du det, blir du gjerne ropt tilbake av en observant nederlender.

 

En annen viktig ting: I Holland er det forbudt å sykle på fortauet.

 

Bodde på lekter

Vi bodde med full pensjon om bord i en lekter, det vil si et flytende hotell. Båten forflyttet seg på sjø og kanaler, mens vi syklet dit lekteren klappet til kai for natta.

 

Vi «mønstret» på båten en lørdag ettermiddag, syklet hele uka, og gikk fra borde neste lørdag morgen.

 

9 000 kroner

Mens vennene mine var tråsyklister, hadde jeg selvsagt bestilt elsykkel. Det kostet en tusenlapp ekstra, men var verdt det!

Med elsykkel kostet sykkelferien min om lag 10 000,- kroner, pluss flyturen.

En av vennene mine ordnet flybilletter, og laget ei gunstig ekstrapakke, slik at vi dro fra Torp torsdag ettermiddag, og tilbrakte hele fredag og halve lørdag i Amsterdam.

 

35 - 55 km pr. dag

Selve sykkelturen gikk fra Amsterdam, nordover til øya Texel, og tilbake til Amsterdam. Dagsetappene var fra 35 – 55 kilometer lange.

I flate Holland er distanser på 3 - 4 mil helt overkommelige. Det er jo forholdsvis tett mellom vertshusene ...

 

Vi bestilte sykkelferien gjennom Merlot Reiser.

Det er fascinerende å se hvilken plass sykkelen har i trafikken og bybildet i Amsterdam og Holland for øvrig.

På toppen av dikene er det sykkelveier. Markene på innsiden av dikene ligger opp til flere meter under havets overflate.

Sykler og mopeder er unntatt forbudet!

Klart for sykkeltur klokka 09.00. Båten heter Angela Esmee, og er en lang, tynn tarm av et fartøy. På den rød sykkelveien er det ikke lurt å oppholde seg!

Turarrangøren har 67 vanlige sykler og 25 elsykler i denne båten. Under transport står de på øverste dekk. Bildet er tatt i sekstida om morgenen, og en av styrmennene spyler syklene med ferskvann.

Denne karen (eller er det ei dame?) stod på kaia i byen Enkhuizen og kikket på oss.

Vindmøller og Holland hører sammen. Den hule jernbjelken i forgrunnen er til å feste vindfanget av spiler og seilduk på, og utgjør altså to av de fire møllevingene. Imponerende dimensjoner.

Denne museums-vindmølla er i full drift og viser hvordan man ved hjelp av salige Arkimedes' skrue pumpet vann for å tørrlegge land. Fire møller etter hverandre, kunne pumpe vannet fire meter opp.

Dette bildet av mølla på bildet til venstre, viser vanninntaket.

En slik Arkimedes' skrue av jern drives av vinden og snurrer med god hastighet inne i møllehuset. Gjennom glassvegger ser man hvordan det hele funksjonerte. Imponerende!

Naturligvis måtte jeg få tatt dette bildet for å bevise at jeg har vært i Holland og elsyklet.

Adelaar betyr ørn. Fint firmamerke.

Jeg var ombord på Angela Esmee siste etappe til Amsterdam. En stund var tåka tett som graut.

En hel vegg med sykkelklokker! Jeg kjøpte ei to-tone klokke i dur. Den er så kraftig at når jeg ringer mens jeg er i Laget, har jeg klar bane når jeg ankommer Joker Hopestrand!

Da vi satt på kafe i Amsterdam, kom plutselig en Ola-sykkel forbi.

En turist! Så godt som ingen hollendere bruker sykkelhjelm.

På vei hjem fra skole eller barnehage. Det finnes et rikt utvalg sykler med plass til passasjerer i alle aldre.

Vår syklende guide Henk hadde kontroll på det aller meste. Her er han sammen med en fotograf som fulgte de 50 - 60 turdeltakerne fra Angela Esmee et par dager for å ta bilder for Boat-Bike Tours.

At Holland er et sykkelland, ser man blant annet av alle syklene som parkeres rundt omkring ...

Det ser ikke ut til at disse skabelonene står på dyrket mark, så det er kanskje snakk om kunst og ikke fugleskremsler. Uansett var de fantastisk fine!

Jeg forsøkte å se om eieren av denne brygga hadde rappa elgskilt i Norge.

I et restaurantvindu fikk vi plutselig øye på en baby.

På Rijksmuseum traff vi en hollender som ikke hadde syklet for mye. Muligens fordi sykkelen ikke var oppfunnet da han og hans likesinnede koste seg øverst på rangstigen.

Flere bilder fra sykkelferien

Skipperen i styrehuset. På dette stedet gikk kanalen over en fire felts motorvei. Skipperen, som egentlig er pensjonert kaptein og Amsterdam-los, hører til de formodentlig få hollendere som ikke dyrker tulipaner i hagen. Faren produserte nemlig tulipanløk, og vår kaptein fikk nok av tulipandyrking for hele livet, før han stakk til sjøs som 18-åring.

Angela Esmee gikk hver eneste dag gjennom en rekke sluser. Noen ganger ble båten hevet en halv meter eller så, andre stedet lå overflaten på andre sida av slusen lavere enn inngangen.

En annen form for sluse, for mindre båter. Når en båt skal opp til havnivå, blir rista i venstre kammer senket ned i kanalen. Båten kjører inn over rista, den og båten heises opp og kjøres over i venstre havnivå-kammer med traverskrana.

Slike seilbåter, selvsagt utstyrt med motor, så vi mange av. De brukes åpenbart til charterturer og som leirskole for ungdom. Båtene hadde de karakteristiske, hollandske styrefinnene på hver side av skroget.

Skipperen hadde speil på begge sider av styre-huset. De kan brukes til å ta selvportretter.

Overdreven alkoholbruk og sykling hører heller ikke sammen i Neder-land. Men det får være måte på å være forsiktig. Bestillingen av denne ølflaska var er realt bomskudd!

Angela Esmee er fortøyd og styrmennene i ferd med å ta syklene opp på toppdekket, før båten skal tilbake til fastlandet fra øya Texel.

Den lengste dagsetappen var på 55 kilometer, stort sett med motvind. Selv om batteriet på sykkelen min var på 13,6 Ah og Holland er flatt, er det grenser for hvor langt man kommer, selv med strømforbruket på sparebluss.

Siste etappe så aldri ut til å ta slutt. Middagen smakte ekstra godt denne kvelden!

Vi var ikke de eneste som dro i samlet flokk. Vi var innom te- og issalongen, men det ble en nedtur for enkelte.

Portalen til en liten kirkegård som vi syklet (raskt) forbi.

Heller ikke i Holland er det problemfritt å ha sykkel.

Det kan lønne seg å sjekke hvordan det står til under vannlinja, før man kaster loss ...

Denne lille ferja, som tok fotgjengere og syklister, gikk i skytteltrafikk over kanalen. I huset på andre sida ligger det eneste vertshuset i mils omkrets. Eierne gjorde gode penger!

Dette tyske ekteparet hadde hundene i tilhenger og kurv. Dagsetappene var for drøye for de firbeinte.

Man kan ikke bare ha det moro, man må leike litt også. De svært hyggelige, men også svært pertentlige tyskerne syntes vi overdrev aldeles disse ablegøyene ...

... men etter en liten stund klarte de ikke å holde seg lenger, og var i full, frydefull gang de også!

Helt ute ved kysten var det store områder med sanddyner. Vi fant le for vinden i ei dump, og koste oss med nistemat og tilbehør.

Et noe merkelig sykkelsete. Spindelsvevet tyder på at det ikke har vært i bruk på ei stund. Til hva brukes hendelen med kula?

Da jeg satt på en fortauskafe med fotoapparatet, fant denne karen på at han skulle showe litt!

Bra
Sånn passe
Dårlig
 

Ønsker du å få invitasjoner og elsykkel-informasjon rett i e-postboksen din?

 

Skriv deg på postlista!

Tekst og bilder må ikke gjengis uten tillatelse.

Ansvarlig for sida: Guttorm Eskild Nilsen.

Adresse: Bergendalshøgda 30, 4912 Gjeving. Telefon: 911 34 762. E-post: guttorm@guttormnilsen.com Hjemmeside: www.guttormeskildnilsen.no