Flaten

Denne demningen ligger i enden av Mjonevatnet. Her ble det fram til 1970-tallet demmet opp når tømmeret skulle fløtes videre til Grytbekken.

Det lille stasjonshuset på Flaten er godt vedlikeholdt og på venterommet er det pyntet.

Dette må være doen til lærerne. De hadde sikkert vaskevannsfat, og kunne slå ut vannet i sinkrenna etter å ha vasket hendene.

Jeg hadde syklet et godt stykke forbi, da det gikk opp for meg at jeg hadde sett et hus i den tette skauen like ved veien. Jeg snudde for å undersøke.

Og ganske riktig, mellom trær og kratt lå en stor bygning som naturen er i ferd med å ta tilbake. Et par dager seinere ble jeg invitert inn på kaffe og kake hos Olav og Joveig Wik som bor like i nærheten. De fortalte at dette er en gammel tyskerbrakke som etter krigen ble flyttet fra Flatenfoss kraftstasjon hvor den tyske okkupasjons-makten selvsagt hadde en vaktstyrke. Brakka ble ungdomslokale og var i bruk til omkring 1970.

Inne var det forsamlingssal med scene. Ikke gå inn i dag. Golvet er morkent og du kan ramle gjennom.

Bølgeblikkplatene på taket har vært gode, men etter at vindusrutene ble ødelagt, skjøt forfallet fart.

Gammel jernbanebru og ny veibru ved Kilandskilen. I våre dager er det ikke aktuelt med fine steinsettinger. Det har vel også minket på fagfolk som har kunnskap (og tålmodighet) til forseggjort steinarbeid med håndmakt. Men i dag blir det laget flotte tørrmurer ved hjelp av gravemaskin med spesiell klo.

Selvsagt er det blitt diskutert om Arendalsbanen bør legges ned. Heldigvis ble det ved siste korsvei vedtatt at den i stedet skulle elektrifiseres. Siden 1996 har toget mellom Arendal og Nelaug gått på strøm. El-drift er bra!

Klikk på kartskissen for å se større versjon.

Liv og røre på Flaten

Flaten var et livlig lokalsamfunn da arbeidet med Sørlandsbanen gjennom Aust-Agder pågikk for fullt. Jernbanen ble åpnet fram til Neslandsvatn i 1927. Strekningen fram til Nelaug ble åpnet i 1935.

9. november kom åpningstoget med Kong Haakon og Kronprins Olav til Nelaug, og fortsatte videre til Arendal og festligheter der.

 

Mange barn

Flaten var senter for NSBs 11. avdeling i anleggsåra. Avdelingen hadde ansvaret for en 20 km lang strekning øst og vest for Nelaug.

All dynamitten som trengtes til anleggsvirksomheten kom med tog fra Arendal til Flaten, og ble brakt videre med hest. Her var det et stort lager, snekkerverksted og smie.

Det bodde mange mennesker i området rundt Flaten stoppested, ofte flere familier i samme hus.

Da virksomheten var på det livligste, var det 40 barn på Flaten skole. Den ligger et stykke fra stoppestedet, nokså for seg selv like ved veien.

 

Sommerstasjon

Flaten stoppested på Arendalsbanen ble opprettet i 1910. Her var postkontor, og Flaten landhandel fikk alle varene med toget. En periode var det to landhandler på Flaten

Flaten ble ubetjent i 1958, men var fram til 1961 betjent som stasjon i sommermånedene. Folk tok toget når de skulle på sommerferie. Helt fra krigen sluttet i 1945 til høsten 1960, måtte privatpersoner ha kjøpetillatelse for å skaffe seg bil.

Flaten ble i 1974 nedgradert til holdeplass. Fremdeles kan du ta toget til og fra Flaten, gjerne med sykkel.

 

Brant i pinsa

Stasjonsbygningen på Flaten var tegnet av den kjente arkitekten Harald Kaas som står bak en rekke av NSBs bygninger.

Flaten stasjon brant i pinsa 1962. Bygningen som i dag står her, stod opprinnelig på gamle Nelaug stoppested.

På Flaten var det i tidligere tider også privet (toalett), vokterbolig, uthus, redskapsbu, svingskive og kullskur. Vanntårnet står fremdeles.

Dette bildet er trolig tatt i 1909. Anleggsarbeiderne har tatt en pause i leggingen av sviller og skinner like nord for Flaten stoppested. Mannen kledd i hvitt som står like ved lokomotivet, må være en ingeniør som passet på at sporet ble skikkelig lagt. Det var stor forskjell på rallare og funksjonærer.

(Jeg har skannet bildet fra Thor Bjerke og Ove Tovås' bok "Togbytte på Nelaug".)

Jeg forsøkte å finne noenlunde samme stedet som fotografen stod på for 106 år siden.. Legg merke til våningshuset som er halvveis skjult av toget. Det ser du også på bildet øverst. Den gangen var det nytt og erstattet et hus som stod akkurat der jernbanelinja skulle ligge.

Denne karen hadde tatt sykkelen med på toget fra Arendal. Han syklet en fin tur mellom Flaten og Nelaug, før han tok toget hjem igjen. Han kunne fortelle at man slipper å betale ekstra for å ta med sykkelen.

Disse skiltene, som dette i krysset like ved Flaten skole, viser at du er på rett vei.

Etter at du har syklet forbi gårdene Vimme og Bergland, kommer du til Grytbekken.

Flaten skole ligger rett ved veien 2 km før du kommer til stasjonen. Her var det mange unger da arbeidet med Sørlandsbanen var på det mest hektiske på begynnelsen av 1930-tallet. Skolen var et samlingssted for bygdefolket. Hvert år ble det arrangert tre juletrefester. Da var det trangt om plassen og flere ringer rundt juletreet.

Det ligger mye arbeid bak murene som utgjør demningen i enden av Mjonevatnet..

Dersom du har behov for det, kan du bruke skoledoen.

Man kan neppe beskylde skolebygningen på Flaten for å ha den mest spennende arkitekturen...

I naturfagtimene trengte ikke elevene dra langt for å se hva beveren fordriver tida med.

Bare hekte av kroken og gå inn. Husk at du må selv ha med dopapir.

Du sykler forbi mange vann. Her like ved Flaten skole finnes det til og med en gammel brønn hvor du kan bunkre. Pass alltid på å ha et par halvlitersflasker med drikkevann i sykkelveska. Du blir tørst, også når du bruker el-sykkel.

Det gamle ungdomshuset ligger mellom trærne ved Åslandstjenna, selv om du ikke kan se det på bildet. Like ved huset ble det opparbeidet en meget bra idrettsplass, hvor det blant annet var tre volleyballbaner!

Det er ikke så veldig mange severdigheter langs veien mellom Selåsvatn og Flaten skole, men du kan i alle fall beskue denne garasjen.

Det ble støpt fundamenter og etter stor dugnadsinnsats fikk tyskerbrakka en meningsfylt tilværelse etter krigen.

Det er en stund siden ungdommen på Flaten og omegn samlet jeg for å gå inn på fest her.

En del av motivet på bildene helt øverst på sida, sett fra toget. Bildet er tatt gjennom to vindus-ruter. Lokføreren har ikke lov å ha folk i førerhuset når toget er i fart.

Denne gangen står det ingen reisende på Flaten og venter på toget fra Arendal til Nelaug. Stasjonsbygningen til venstre er godt vedlikeholdt, og det virker som lokalbefolkningen holder et visst oppsyn med den.

Arendal - Nelaugbanen er elektrifisert, så vanntårnet i bakgrunnen er det ikke lenger noen tørste lokomotiver som har bruk for. Heldigvis har ingen funnet på å rive det. Bare ett av vanntårnene på Arendal - Treungenbanen er revet. Det stod på Sandå stoppested ovenfor Åmli, og forsynte også folk som bodde i stasjonsbygningen med drikkevann.

På Flaten tuter lokføreren i god tid før stasjonen og setter ned farten. På de rette strekningene melllom Arendal og Nelaug har toget en topphastighet på 90 km/t.

Demningen ved Kastefoss, like nedenfor Haugsjå stoppested, knipset i forbifarten fra toget, i motlys gjennom et vindu som er er litt tilsmusset av støv fra bremsene. Legg merke til det fine steinarbeidet i overløpet fra demningen, og tømmerrenna. Ved kraftutbyggingen tidlig på 1900-tallet, ble det tatt hensyn til at tømmerfløterne skulle bli minst mulig hindret i arbeidet sitt. I en del år ble tømmer sendt med toget, før tømmerbilene overtok.

Bra
Sånn passe
Dårlig
 

Ønsker du å få invitasjoner og elsykkel-informasjon rett i e-postboksen din?

 

Skriv deg på postlista!

Tekst og bilder må ikke gjengis uten tillatelse.

Ansvarlig for sida: Guttorm Eskild Nilsen.

Adresse: Bergendalshøgda 30, 4912 Gjeving. Telefon: 911 34 762. E-post: guttorm@guttormnilsen.com Hjemmeside: www.guttormeskildnilsen.no