Dølemo-Mykland

Koppsåna er et sidevassdrag til Tovdalselva, og ligger ei halv mils vei fra Dølemo sentrum, vest for gården Bås. Tett ved gamleveien ligger et damanlegg og vannrenner, kvern, sag og materialhus. Det er Stiftinga Koppsåna Kulturminne som har ansvaret for området. Parker sykkelen og ta deg god tid til å rusle rundt.

Disse vannrennene gir asossiasjoner til jernbane. Her kan vannstrømmen "penses" dit det er bruk for den. Legg merke til de solide dimensjonene på treverk og mur. Vannrenna til høyre er laget av naturstein og mur, og fører vannet til kallen (skovlehjulet) som driver saga og høvelen. Renna av tre går til kallen som driver kverna.

Vannrenna til venstre er laget av naturstein og mur, og fører vannet til kallen (skovlehjulet) som driver saga og høvelen. Renna av tre går til kallen som driver kverna.

Dette vannhjulet kalles en "kvernkall" og er i Store Norske Leksikon definert som en primitiv vannmotor. Jeg synes slett ikke den ser primitiv ut. Jeg har ikke greie på turbiner, men etter å ha googlet fram forskjellige turbintyper, synes jeg denne likner en francis-turbin, den mest brukte turbintype i norske kraftverk. Jeg synes den er elegant og vitner om godt håndtverk.

Kraften fra kvernkallen føres via tannhjul i 90 graders vinkel, godt smørt med grease.

De store steina er sikret i fjellet med solide og mange jernbolter.

De kunne lage vegskilt før i tida. Dette støypejernsskiltet, frisket opp med gulmaling, er fra den tida Åmli ble stavet med to a'er og vi hadde herreder i stedet for kommuner.

Koppsåna sag og mølle til dessert på slutten av turen

Er du glad i natur, trim og frisk luft er rundturen Dølemo - Mykland - Svenes - Dølemo flott å sykle en søndag.

 

Jeg vil forresten foreslå at du begynner med å sykle til Svenes og Mykland. Da får du nemlig det fine Koppsåna kulturminne som "dessert", før du sykler rolig og bedagelig i mål.

 

Tidligere tiders slit

I de åra jeg var journalist i Agderposten, fartet jeg over en god del av Aust-Agder. Dølemo og Mykland har imidlertid vært nokså hvite flekker på kartet mitt. Koppsåna kulturminne oppdaget jeg først da jeg kom syklende etter å ha svingt av fra Tovdalsveien ved Bås.

Her er det sag og mølle, og imponerende steinmurer. Det er flott at et slikt håndfast vitnesbyrd om tidligere tiders slit og virksomhet tas vare på. Mitt neste besøk bør finne sted en gang vannet slippes på kallene som driver sag og mølle.

 

Med fua i været

Når du befinner deg mellom Koppsåna og Øvre Lauvrak, har du følelsen av å være på fjellet. Da jeg syklet her så jeg mange bærplukkende mennesker med fua (bakenden) i været.

Da jeg var gutt på sekstitallet var restriksjonene på salg av privatbiler opphevet etter krigen, og flere ganger hver høst dro en hel kortesje med Forder, Folkevogner, Opeler og Vauxhaller fullastet med kystfamilier som skulle "opp i landet", som det het. Ungene satt tett sammenpakket i baksetet med lapskausgryta på fanget. Dette var lenge før både barneseter og bilbelte-påbud. Fra Flosta dro vi gjerne til Vegårshei og Åmli. Jeg skulle tro arendalsfolk valgte bl.a. Mykland.

 

Se i speilet

Det er ikke haugevis av severdigheter, men en trivelig sykkeltur. Du bør ha speil på sykkelen, og bruke det. Spesielt mellom Svenes og Dølemo er det en del trafikk og enkelte bilister (selvsagt utenbygds folk) trør ganske hardt på gasspedalen.

 

Når du finner feil eller noe som bør endres i teksten - send meg en e-post!

Bås bru over Tovdalsåna er ei jernbru og konstruksjonen med alle bjelkene i sikk-sakk heter fagverk. Brua er for smal for to biler. Brua ligger like ved gården Bås. Dette navnet kommer av bass som kan være en fangstinnretning, f.eks. bjørnebås, eller en husdyrinngjerding.

I bind 5 av bokverket "Åmli - ætt og heim" står det å lese at Salve Olson fra Bås i 1667 ble halshogd ved Nedenes kongsgård. Han var dømt for drap. Ingen vet i dag hvem han hadde drept, eller hva motivet var. Skarpretteren fikk 10 riksdaler for jobben.

Det er voldsomme krefter i vannet, og murene som skal lede elva dit man ønsker, må være tilsvarende solide. Og da disse murene ble laget, hadde man ikke gravemaskiner med hydraulisk klype. Anlegget ved Koppsåna ble bygget i 1880-åra. Dette var den gyldne perioden for seilskipsfarten på Sørlandet. Det var stort behov for tømmer, både til vervene, skipsbyggeriene, landt kysten, og til eksport til land uten de store skogrikdommene som Norge har.

I denne muren ligger inntaket til rennene som forsyner sag og mølle ved Koppsåna med vann.

Klikk på kartskissen for større versjon.

Navnene på kartskissen har jeg funnet på Gule sider-kartet og andre kart jeg har googlet meg fram til.

Jeg vil svært gjerne ha tilbakemeldinger om feil!

Distanse: ca. 37 km

Passer som: lørdags/søndagstur

Parkering: eks. stevneplassen på Dølemo

Veidekke: asfalt

Bakker: noen bakker, el-sykkel går fint

Severdigheter: Koppåna sag og mølle

Togtitting: dessverre ikke

Det er et hav av plass ved stevneområdet i Dølemo sentrum, så hvis det ikke finner sted noen arrange-menter når du skal på tur, kan du nok trygt parkere her.

Stien opp til Sagfjellet finner du like ved saga og mølla ved Koppsåna. Det tar to timer å gå opp til Sagfjellet. Løypa er krevende, og er tilrettelagt med tau de bratteste stedene. Når det regner, er det stykkevis sleipt og glatt. Løypa er godt merket, men virker ikke spesielt attraktiv for en noe makelig anlagt el-syklist.

Driften av saga ved Koppsåna opphørte neppe fordi sagmesteren gikk skoa av seg. Disse gjenglemte skoa ville nok dessuten vært i minstelaget til nevnte herremann.

Kverna ble trolig bygget på 1870-tallet. Inn-vendig er veggene dekorert med navn og årstall, noen av dem eldre enn kvernhuset. Det viser at folk før i tida praktiserte gjenbruk av bygningstømmer.

I Koppsåna ble det fløtet tømmer siste gang på 1950-tallet. Saga gikk ut av bruk rundt 1930.

På mine el-sykkelturer rundt i Aust-Agder, har jeg begynt å legge merke til alle steinmurene som er bygget med handmakt for å regulere elver og vassdrag, blant annet i forbindelse med tømmerfløting.

Et vegkryss på fylkesvei 413 midtveis mellom Koppsåna og Øvre Lauvrak. Etter å ha syklet videre 658 meter mot Mykland, kommer du til en plass som heter Vedhogg.

Ei pute kan være grei å ha hvis du vil slenge deg i lyngen og ta en hvil under-veis. Denne lå klar til bruk i vegkanten.

Det er trolig en del år siden noen kjørte ut og inn av denne garasjen.

Elsykkeltur.no er ei privat hjemmeside laget for å inspirere til elsykling. Sida er åpen for annonser, men har ingen bindinger til kommersielle aktører. Redaktøransvar: Guttorm Eskild Nilsen.

Alle turene som presenteres går på vei åpen for ferdsel. Der bildene er tatt på privat grunn, er det lagt vekt på at bildene i seg selv eller fotografering-en ikke krenker privat-livets fred.

Tekst og bilder må ikke gjengis uten tillatelse.

Ansvarlig for sida: Guttorm Eskild Nilsen.

Adresse: Bergendalshøgda 30, 4912 Gjeving. Telefon: 911 34 762. E-post: guttorm@guttormnilsen.com Hjemmeside: www.guttormeskildnilsen.no

En laglig stein kan settes på høykant. Denne står ved krysset der veien tar av til Tobekk-dalen. På kartet ser jeg kun en bekk.

Denne steinen står på høykant på Dølemo.

Etter å ha syklet forbi Kyrkjestea, kommer du inn på riksvei 42 og havner i Vegusdal hvis du svinger til høyre. Ta til venstre for å komme til Mykland.

30 000 mål skog gikk tapt under skogbrannen i 2008. Røyklukt kunne kjennes helt til Danmark.

Etter rundturen så jeg meg om på Dølemo, og kom blant annet til Misjonshuset, som etter hva jeg forstår er sentralt i bygdas kistenliv.

Jeg tok sjansen på å reise igjen uten stempel.

"Jag har bodd ved en landsveg i hela mitt liv", sang den svenske sangeren og skuespilleren Edvard Person (1888 - 1957). Visa kan sikkert passe godt for beboerne i dette huset. Den forreste bilen svinger til venstre mot Hynnekleiv og Birkeland. Kanskje bil nummer to fortsetter rett fram, mot Tovdal og Hillestadgalleriet?

Visa er for øvrig skrevet av skrevet av Alvar Kraft og Charles Henry. Alvar Kraft skrev mange av Perssons slagere.

Du får "holde" deg til du kommer til neste raste-plass med do.

Underjordisk leikeapparat i barnehagen. Hvis du vil prøve det, bør du neppe ha klaustrofo-biske tendenser.

Denne rasteplassen ligger like ved et sted som heter Svartufs, men her er det lett og luftig og du har fin utsikt langt forbi Dølemo

Dølemomarknaden er arrangert i 30 år. 150 utstillere med salgsboder, underholdning av kjente artister og mange tilbud i himmel og på jord. Og pylse for de sultne.

Bra
Sånn passe
Dårlig
 

Ønsker du å få invitasjoner og elsykkel-informasjon rett i e-postboksen din?

 

Skriv deg på postlista!