Bøylefoss - Rise stasjon
en tur for deg som liker skau og jernbane
Jeg tok sykkelen bakpå bilen og kjørte inn ved Næs Jernverksmuseum og videre til Bøylefoss. Her parkerte jeg på Ospetangen, i bunnen av Langkleiva på veien mot Froland. Kleiva er for øvrig ikke særlig lang.
Tre kommuner
Dersom du er den typen som gjerne vil fortelle etterkommerne om lange utferder, kan du parkere ved Kroktjernmyra mellom Våland og Bøylefoss. Da kan du si du syklet både i Tvedestand, Froland og Arendal kommuner.
Sag og jernbane
Den første severdigheten du kommer til, er ei gammel sag. Den ligger et sted som heter Saga, ved en stor bekk, men var åpenbart ikke vanndrevet.
Første nærkontakt med NSB og Arendalsbanen, får du etter å ha tatt av til høyre og syklet over jernbrua til Lille Valle, og videre til Bøylestad stasjon. Jeg antar den fremdeles er i bruk, men trafikkgrunnlaget er trolig begrenset. Jernkonstruksjonen som holder kjørebanen på veibrua, heter for øvrig fagverk - altså er det ei fagverksbru.
Langs Arendalsbanen
Tilbake på hovedveien må du belage deg på mye skau og vann de neste sju kilometerne. Deretter sykler du påfølgende sju kilometer gjennom mer siviliserte strøk, med mulighet til nærkontakt med frolendinger, til du kommer til Rise stasjon.
Rise stasjon er hovedkvarter for Arendalsbanens Venner. Det er absolutt verdt å rusle rundt og kikke på stasjonsområdet. Jeg var heldig og fikk også omvisning innendørs av Dag Aanonsen.
Fin ettermiddagstur
Sykkelturen Bøylestad - Rise stasjon er ca. 35 kilometer tur/retur. Da har du tatt et par avstikkere også. Det burde gå greit med 10 Ah batteri på sykkelen. Fin tur en lørdag eller søndag ettermiddag.
Husk refleksvest
På denne turen skal du absolutt huske gul refleksvest, og gjerne bruke kjørelys. Mesteparten av turen foregår på hovedveien.
Da jeg syklet en lørdag i mai, var ikke biltrafikken plagsomt stor og alle bilførerne var hensynsfulle. Men noen bilister haster, selv om de både har vikeplikt og skal ferdes aktsomt. Det hjelper lite å ha retten på din side når du ligger og spreller i grøfta med sykkelen over deg.
Langkleiva (som ikke er så lang) er forsert. I bakgrun-nen skimtes Bøylefoss kraft-stasjon.
Langkleiva (som ikke er så lang) er forsert. I bakgrun-nen skimtes Bøylefoss kraft-stasjon.
På Saga finner du saga. Den ligger like ved en stor bekk, men var neppe vanndrevet.
På sagbordet ligger frem-deles gammelt utstyr fra den gangen man skar plank.
Om det var stokker som gikk inn eller planker som kom ut på rullene, vet jeg ikke.
Dammen ved Saga. Kanskje den en gang i gammeltid ga kraft til vanndrevet sagblad.
Jernbrua gjør at folk på Valle og Lille Valle kommer til og fra Bøylestadveien.
El-sykkelen min har motor på en tredels HK. I bakgrunnen går en hel hestekraft.
Blomster som ikke er befengt med bly og eksos.
I bakken opp til Bøylestad stasjon, går veien under jernbaneskinnene.
Mens jeg ruslet rundt på stasjonsområdet, hørte jeg tutingen fra toget, som like etter suste forbi på vei fra Nelaug til Arendal.
Det er mange vanntårn langs Arendalsbanen. Før i tida var lokomotivene ofte tørste.
Plattform nr. 1 og eneste på Bøylefoss stasjon er av godt gammel treverk. Sikkert impregnert den gang kreosot var ansett for ufarlig for mennesker og natur.
Telefonnummeret til Froland stasjon er 8193. Plakaten må være fra de manuelle sentralenes tid.
Som på nesten alle de gamle stasjonene på Arendalsbanen, hadde også Bøylefoss ekspedi-sjonsluke og venterom for de reisende.
Nøyaktig tilpasning av støpejernsluka som kommer fra Havstad.
Like greit å parkere sykkelen innendørs når du skal ut å reise med toget.
Når du ferdes på el-sykkel og kan ta det med ro, legger du merke til alle de gamle delene av veien. Dette er kulturminner som er vel verdt å stanse og studere nærmere.
Når du tar en avstikker på de smale grusveiene, finner du de gode, gamle stabbesteina.
Når du kommer til trafikkmaskinen ved Blakstad bru, triller du sykkelen og er midlertidig fotgjenger. Stedet heter for øvrig Åleborg.
Blakstad holdeplass er kjedelig, men dra-matiske skyer hjelper.
Dette skuret stod beleilig til da det begynte å regne på turen mot Rise stasjon. Da jeg var på vei tilbake til Bøylefoss ville skjebnen at jeg var ved det samme skuret da det kom en ny regnskur. Grei skuring!
Det er alltid gøy å se toget når man er ute og sykler.
Imponerende ingeniørkunst fra tidligere tider.
God, gammeldags værhane i nærheten av Messel.
Når du har passert nedre Blakstad, svinger du av fra hovedveien og sykler grusveien forbi Ferjestaden og Øvre Messel.
Lokaltoget som har korrespondert med Sørlandsekspressen fra Oslo, stanser på Rise stasjon for å ta med to predikanter som skulle videre til Arendal. Meg prøvde de ikke å frelse, og jeg har det godt som jeg har det.
Stasjonsuret går (nesten) helt riktig etter dyr restaurering.
Gardiner med brodert damplokomotiv.
Dag Aanonsen inviterte meg inn på Rise stasjon.
Gruten fra ekte koke-kaffe helles ut.
Jeg er fascinert av menneskeskapte ting i naturen, enten det er jernbane eller høyspentmaster. Noen synes høyspentlinjer er stygge naturinngrep. Vi skal huske på at de var med å skape den velstanden vi nyter i dag.
Fikk du ikke nok spenning på el-sykkelturen? Stikk innom anlegget til Statkraft....
Gamleveien forbi Rise. Treet må ha stått der da de første svillene ble lagt.
På golvet i venterommet på Rise stasjon er det keramikkfliser.
Bra "Bøylestad-rampa" er skrevet på nynorsk. Legg merke til parafinlampa.