El-vinsj

Genial, men lite brukt ...

De fleste gårdsbruk her i landet, har et sted som heter «bak låven».

«Bak låven» er en super plass, bl.a. for folk som er på jakt etter gamle bilvrak, vaskemaskiner, kjøleskap og andre tekniske innretninger som (kanskje) kan restaureres.

 

«Under garasjen» …

Jeg har i flere tiår hatt et sted som heter «under garasjen» …

 

Etter at min ekskone mangfoldige ganger har antydet at jeg bør sikre meg skattene mine før de tæres bort av møll og rust, gikk jeg og en av sønnene mine til ryddeaksjon.

 

Naboen, som ellers en praktisk mann som har bruk for mye rart, kastet et blikk på det vi hadde hentet fram fra glemselen – og kjørte videre.

 

Jeg må bare erkjenne at mesteparten av det som i sin tid ble ansett for å være «kjekt å ha», nå overtas av Risør og Tvedestrandregionens Avfallsselskap.

 

 

En genial (?) oppfinnelse

Under garasjen lå også et bevis på at man i åras løp har laget en rekke særdeles godt utpønskede og nyttige(?) innretninger.

 

Jeg fant nemlig vinsjen som jeg for mange år siden laget for å trekke ei kjerre utstyrt med sykkelhjul, slik at melk, brød og andre varer skulle komme greit og elegant opp den siste kneika til hytta.

 

Vinsjen var trolig veldig forut for sin tid, for hytteeieren antydet i diplomatiske ordelag at den med fordel kunne bringes tilbake dit den kom fra.

 

Etter å ha fått amputert beina, havnet den under garasjen i påvente av å komme til heder og verdighet igjen. Det er en situasjon som aldri har inntruffet.

 

Men det er altså enkelte ting man ganske enkelt ikke får seg til å kaste!

Når signal-ledningen skulle spoles inn på felgen igjen, ble sykkelhjulet drevet av en gammel viftemotor fra en bil. For å få det til å funke, laget jeg en slurekopling av noen slangebiter.

Det avanserte og tidsmessige kontrollpanelet, er, som man ser, blitt noe herpa i åras løp.

Møll har holdt seg vekk, men rust har tæret desto mer på min geniale, elektriske vinsj. Den skulle gjøre hverdagen enklere og gi hyttelivet en ny dimensjon. Slik gikk det ikke ...

En gammel 12 Volt likestrømsdynamo fra en Renault 4 (1974-modell, burgunder) sørget for drivkraften. En likestrømsdynamo kan nemlig koples om, slik at den i stedet blir en elektromotor. Den sveiv ikke så fort og dreimomentet var ikke så stort, men med god utveksling ble det kraft nok - og vel så det.

Utvekslingen er 1 : et eller annet. Jeg brukte de delene som passet sammen. Det er reimdrift fra dynamo-motoren til hjulet fra en gammel vaskemaskin. Tannhjula og kjedet kommer trolig fra et par gamle sykler. Strammingen både for kilereim og kjede, ble fastsatt en gang for alle.

I all sin geniale enkelthet, funksjonerte vinsjen som følger:

Elektromotoren, som ved polbytte endrer dreie-retning, får wiren på trommelen til å gå ut eller bli vinsjet inn.

For å kunne gå ved siden av kjerra som vinsjen skulle trekke, måtte man ha med seg en elekttrisk bryter/ polvender.

Bryteren fikk strøm gjennom to ledere; nemlig selve wiren, og ledningen som spoles ut eller inn på felgen til sykkelhjulet. (Jeg husket faktisk på at ledningen måtte være like lang som wiren.)

På sykkelhjulet laget jeg en epoke-gjørende slepesko. Se foto nedenfor.

Denne anordningen for den elektriske forbindelsen mellom det stillestående vinsjstativet og det roterende sykkelhjulet, må sies å være craftmanship av høy klasse.

Den er laget av diverse messing- deler, et kopperrør som er sirkelbøyd og limt til sykkelnavet med ei isolerende epoxy-kake.

Tunga som ligger an mot det runde kobberrøret, er naturligvis isolert fra vinsjens jern-konstruksjon.

Her ser man hvordan hjulet fra vaskemaskinen er festet på min selvsveisede vinsjkonstruksjon. Jeg husker ikke hvor lagrene til trommelakselen kom fra, men de ser ut til å ha vært bra.

Wiretrommelen ble sveiset sammen av noen rør og aksler, mens signalledningen altså spoles opp på en sykkelfelg. Legg merke det modifiserte tannhjulet som sikrer perfekt inn- og utgang.

For illustrere prinsippet, er den henfarne sykkelkjerra erstattet av ei trillebåre. Vinsjen hadde lengre bein, og den stod på skrå, solid forankret med tau til ei fjellbjørk under bruk.

Utveksling og trommel fra en annen synsvinkel. Noen av hjula i stabelen i bakgrunnen tilhørte renaulten som etter å ha avgitt dynamoen, ble til spiker. Vinkeljerna ble til overs da jeg laget ei esse.

Det ligger solid innbakt i den norske folkesjelen, at man skal finne opp nyttige ting av forhåndenværende materialer. Den vakre og elegante vinsjen er ett av flere bidrag fra meg. Jeg har også laget en elektrisk talerstol, som en av søstrene mine fikk i bursdags-presang for noen år siden.

Tekst og bilder må ikke gjengis uten tillatelse.

Ansvarlig for sida: Guttorm Eskild Nilsen.

Adresse: Bergendalshøgda 30, 4912 Gjeving. Telefon: 911 34 762. E-post: guttorm@guttormnilsen.com Hjemmeside: www.guttormeskildnilsen.no